Spørsmålet ovenfor har jeg tenkt på mange ganger, kanskje mer etter alle kusene jeg har gått på selv, men tankene var der også når jeg stod med min lille pels på grunnkurs. Det finnes vel kanskje ikke ën sannhet om hva et bra kurs er, siden vi alle har ulike meninger og ikke minst ulike hunder. Men det er vel noen grunnleggende ting vi alle sammen tilfelles ønsker å lære? Det er en stund siden jeg har gått på kurs nå og tror ikke jeg kommer til å gå noen flere heller når jeg tenker meg om...iallefall ikke nå.
På kurs, er vi etter min mening altfor mange mennesker og hunder. Jeg har deltatt på nokså forskjellige hundekurs- alt fra "stupehalsbåndkurs" til "pølsekurs"- og sitter vel med tanken om at det er en blanding av kaos og altfor lange økter. Skal det ikke være vi mennesker som skal lære og dertter trene det vi har lært på kurs med hunden i det daglige? Det har iallefall samtlige instruktører sagt på de kursene jeg har vært på. Men hvordan har det seg da at vi tærper på at hunden skal gå ved min side og sitte når jeg stopper, i en hel time uten pause?
Det var da jeg snakket med mine naboer om valpen sin, jeg kom på tanken av å lufte tankene mine her. De går på kurs og jeg spurte "hva gjør dere på valpekurset". Vi trener "på plass", "sitt" og "dekk". Det er jo ting som er viktig i hverdagen vil nå jeg si, men hva med kontakt med eier? Hvordan skape kontakten så verdifull at selv det å løpe bort til andre hunder, hoppe på barn som går forbi eller løpe etter sykler ikke er av interesse?
Svaret på spørsmålet ovenfor ville nok bli besvart av mange "bruke veldig god snacks ". Men når sant skal sies opplever flertallet av de jeg skjenner at selv den nydeligste kjøttbiten vaiende i vinden ikke hjelper da hunden står på to ben og vil bort til de andre hundene i skogen eller på gata. Da ville vel noen sagt:" da er go-biten ikke bra nok" - ! Da sier jeg "prøv en hormonell schäfer i sin beste alder, som ikke synes mat er stas i det hele tatt". Svaret jeg ville fått var sikkert, du må prøve andre forsterkere, som f.eks en leke. "ja, en ball har jeg fått til å funke", -men hva skjer den dagen ballen ligger i en annen jakkelomme?
Vel, det jeg vil frem til er at jeg må være bra nok, jeg må kunne fortelle hunden min at de der borte skal vi ikke hilse på og jeg trenger ikke være sirkus-artist for at hunden min villig skal følge med meg. Snakker man om og lærer man om slike situasjoner og håndteringen av dem på kurs?
Det var da jeg snakket med mine naboer om valpen sin, jeg kom på tanken av å lufte tankene mine her. De går på kurs og jeg spurte "hva gjør dere på valpekurset". Vi trener "på plass", "sitt" og "dekk". Det er jo ting som er viktig i hverdagen vil nå jeg si, men hva med kontakt med eier? Hvordan skape kontakten så verdifull at selv det å løpe bort til andre hunder, hoppe på barn som går forbi eller løpe etter sykler ikke er av interesse?
Svaret på spørsmålet ovenfor ville nok bli besvart av mange "bruke veldig god snacks ". Men når sant skal sies opplever flertallet av de jeg skjenner at selv den nydeligste kjøttbiten vaiende i vinden ikke hjelper da hunden står på to ben og vil bort til de andre hundene i skogen eller på gata. Da ville vel noen sagt:" da er go-biten ikke bra nok" - ! Da sier jeg "prøv en hormonell schäfer i sin beste alder, som ikke synes mat er stas i det hele tatt". Svaret jeg ville fått var sikkert, du må prøve andre forsterkere, som f.eks en leke. "ja, en ball har jeg fått til å funke", -men hva skjer den dagen ballen ligger i en annen jakkelomme?
Vel, det jeg vil frem til er at jeg må være bra nok, jeg må kunne fortelle hunden min at de der borte skal vi ikke hilse på og jeg trenger ikke være sirkus-artist for at hunden min villig skal følge med meg. Snakker man om og lærer man om slike situasjoner og håndteringen av dem på kurs?
Et annet spennende tema er da hvordan væremåten vår er! Hvordan er jeg på kurs og hvordan er jeg på tur i skogen? Her er et eksempel på hvor jeg vil hen : "jeg går på tur med hunden min i skogen, er rolig, avslapet og hunden snuser på alt den finner. Så kommer det en jogger, jeg vet at hunden min ikke bryr seg om joggere, så vi tussler videre mens joggeren passerer oss - null problem. Deretter kommer det en dame med en hund- tankene mine begynner å gå -tenk om hun ikke har kontroll på den hunden, hun går med ganske langt bånd etc. Jeg begynner å stramme inn båndet på hunden min, begynner å blir litt stresset og den rolige energien min er stiv som er stokk. Da vi nesten passerer den andre hunden, presser jeg hunden min tett inntil meg. Hva signaliserer jeg? Joda - jeg signaliserer: pass deg , disse er farlige, pass på etc. - og hva skjer? Hunden drar frem og kanskje til og med gir fra seg et par magebrøl. Men gjør hunden min dette på kurs, svaret er nei. Signaliserer jeg andre ting på kurs?
Hunder signaliserer hvem hverandre er på mange mange meters avstand, dette var jeg klar over lenge før jeg fikk hund, men hvor mye min energi har å si for hva jeg signaliserer visste jeg ikke. Jeg kan tenke "dette går bra", men hvis kroppen min med min stive hånd og kanskje unnvikende gangen sier det motsatte. Da jeg begynte å tenkte på energien min og hva jeg signaliserte, gikk faktisk både passering av alt som kunne krype og gå + treningen hundre prosent bedre.
Så et annet sp.mål som er kanskje en av grunnene til vi går på valpekurs og flere kurs - hva er sosialisere?
Det får vel bli en annen dag...
Hunder signaliserer hvem hverandre er på mange mange meters avstand, dette var jeg klar over lenge før jeg fikk hund, men hvor mye min energi har å si for hva jeg signaliserer visste jeg ikke. Jeg kan tenke "dette går bra", men hvis kroppen min med min stive hånd og kanskje unnvikende gangen sier det motsatte. Da jeg begynte å tenkte på energien min og hva jeg signaliserte, gikk faktisk både passering av alt som kunne krype og gå + treningen hundre prosent bedre.
Så et annet sp.mål som er kanskje en av grunnene til vi går på valpekurs og flere kurs - hva er sosialisere?
Det får vel bli en annen dag...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar